Benkeslitere i millionklassen

23. May 2019 AV Sense PKT

Eliteseriens 9 serierunde ble sesongens magreste kamphelg for de 105 utenlandske spillerne vi har i ligaen. 40 av de drøyt 100 spillerne kom aldri på banen, og 28 spillere fikk noen minutters innhopp. Kun 37 av spillere var på gresset i samtlige 90 minutter.

Vi vet ikke hvor mange millioner kroner norske klubber plasserer på benk og tribune, men tallet er høyt. Dette er uheldig både for fotballens omdømme, for klubbene, og ikke minst for spillerne. De gjør jo som regel sitt beste for å lykkes.

Ifølge internasjonal forskning er statistikken for mislykkede utenlandsopphold i næringslivet omtrent som i Eliteserien. Så mye som 20-50% avbryter utenlandsoppholdet før utløpet av kontrakten, og årsakene er i de fleste tilfeller knyttet til psykologiske utfordringer og kulturelle tilpasningsvansker. 

Med andre ord – kulturell kompetanse bør prioriteres høyt dersom man vil oppnå internasjonal jobbsuksess både i næringslivet og i fotballen.

 

Kulturell kompetanse gjenspeiler individers
evne til å forstå og å tilpasse seg en ny
kultur – dette kan trenes opp og videreutvikles.

 

Det er avgjørende at klubber som planlegger å hente utenlandske spillere ikke bare ser på spillerens kvaliteter i den klubben, eller i det landet spilleren kommer fra. Vi mener at testing og trening i global kompetanse er nøkkelen til suksess, også for fotballspillere som skal prestere i et nytt land og en ny kultur.

Tidligere Rosenborg-spiller, danske Emil Nielsen, gikk nylig ut med sin historie fra norsk fotball. Han forteller om et liv i ensomhet uten de nødvendige støttespillerne rundt seg. Nielsens historie er dessverre ikke unik. Mange vet for lite om hva som venter dem, og hvordan tilværelsen blir når hverdagen og kultursjokket i det nye landet inntreffer. For fotballspillere på øverste nivå er forventningene og prestasjonspresset i utgangspunktet svært høyt. I tillegg skal spillere som etablerer seg i et nytt land håndtere utfordringer som:

  • Å ha vært ener i egen klubb, til å bli ”en i mengden” i en klubb på høyere nivå  
  • Å finne sin plass og få venner i spillergruppen, og på samme tid konkurrere om plass på laget
  • Å lære seg et nytt språk
  • Å tilpasse seg et nytt land
  • Å tilpasse seg en ny kultur (både i by og innad i klubben)
  • Å tilpasse seg en ny livsstil

Og som Emil Nielsen forteller – dette må i mange tilfeller gjøres alene, og uten sine trygge støttespillere rundt deg.

Den kulturelle tilpasningsfasen varierer fra person til person, men felles for alle er at man gjennomgår de fire fasene i figuren under.

Hver fase har sine særegne utfordringer. Ett viktig tiltak for å oppnå en smidig innfasingsprosess er at spillerne forstår hva som venter dem, og at de gis redskaper til å håndtere de ulike utfordringene som oppstår i hver fase. Et annet svært viktig tiltak er å benytte kartleggingsverktøy som avdekker den enkelte spilleren sin kulturelle kompetanse. Slik kan vi identifisere hvilke områder som bør trenes opp for at spilleren lettere knekker kulturelle koder, og at de raskt fases inn i et fruktbart sosialt liv. I tillegg må de gjøres i stand til å håndtere de psykologiske utfordringer som naturlig følger med en omfattende flytteprosess. Alt dette bidrar til at spilleren bruker mindre energi på å finne seg til rette, og dermed har mer energi til å fokusere på fotball.

 

Av Eirik Horverak, Daglig leder Sense PKT AS

 

Les også: https://www.aftenposten.no/sport/fotball/i/kJdzzk/Tidligere-RBK-spiller-ble-sa-redd-at-han-ringte-nodtelefonen-Na-snakker-han-ut-om-problemene