Når hjernen lurer oss til feil beslutninger

Vi mennesker tar omtrent 35.000 små og store valg og beslutninger hver dag. Det betyr at vi tar en eller annen form for beslutning hvert annet sekund så lenge vi er våkne.

Ifølge forskere ved Cornell University tar vi faktisk 226,7 daglige valg – kun relatert til mat. Heldigvis er de aller fleste beslutningene vi tar ubevisste og automatiserte valg som hjernen utfører for oss uten at vi legger merke til det eller tenker over det.

Hjernen er altså en formidabel datamaskin som kalkulerer og beregner, finner sammenlikninger, trekker slutninger og beslutter på våre vegne. Og i mange tilfeller blir utfallet bra for oss og i tråd med det vi ønsker. Men ikke alltid. For hjernen lurer oss også av og til.

Oppgaven over virker tilsynelatende svært enkel, og så mange som 80% av oss svarer relativt raskt at brusen koster 10 kr. Men er det riktig, eller har hjernen vår konkludert med at dette er enkelt og gjenkjennbart, selv om det egentlig ikke tilfelle?

Heuristikker

For å gjøre ting litt lettere for oss benytter vi endel mentale snarveier eller illusjoner som fungerer som forenklingsstrategier når vi prosesserer informasjon og gjør vurderinger. Disse kalles heuristikker, og er automatiske tommelfingerregler som hjernen har laget for oss. Heuristikkene fungerer som strategier vi bruker for å gjøre vanskelige vurderinger enklere. I de aller fleste tilfeller er disse tommelfingerreglene nyttige, og gjør at vi bruker lite energi og trenger mindre informasjon for å komme frem til de riktige beslutningene.

MEN – heuristikkene har også en ulempe – og det er at de i enkelte tilfeller leder oss mot feil vurderinger og dårlige valg.

I pizzaoppgaven over er det korrekte svaret at brusen koster 5 kroner. Men hjernen vår leder oss til å tro at svaret er 10. Det virker både innlysende og riktig når vi leser oppgaven. Men – dersom brusen koster 10 kroner må pizzaen koste 110 kroner for at den skal være 100 kroner dyrere….og det blir 120 kroner til sammen.

Heuristikker er altså mentale strategier eller «regler» for tankeprosesser som hjelper oss med å redusere kompleksiteten i beslutningsprosesser. De er basert på våre tidligere erfaringer, intuisjon og regler som vi har lært over tid. Heuristikker fungerer som mentale snarveier og gjør det mulig for oss å raskt vurdere informasjon og komme frem til en beslutning uten å måtte bruke mye tid og kognitiv innsats.

Ulike typer heuristikker

Det finnes flere typer heuristikker som vi bruker i ulike situasjoner. Her er noen av de vanligste:

Representativitetsheuristikk: Vi vurderer sannsynligheten for noe basert på hvor representativt det er for en bestemt kategori eller stereotypi.

I dette eksempelet gjenkjenner vi noen tydelige karakteristikker, og ut fra det konkluderer med at dette er noe vi kjenner igjen. Selv om kun noen få karakteristikker samsvarer med det vi assosierer det med, er det likevel nok til at vi gjør oss opp en mening eller tar en beslutning. Som Else i dette tilfellet – hun har definitivt karakteristikker som kan minne om en bibliotekar. Men vi ignorerer en del annen logikk som ikke kommer inn i resoneringen vår. Som for eksempel at det antagelig er 200 ganger flere som jobber i matbutikk enn på bibliotek. Så sannsynligheten er altså klart størst for at Else i dette tilfellet jobber på Kiwi eller Rema.

Tilgjengelighetsheuristikk: Vi vurderer sannsynligheten for en gitt hendelse basert på hvor tilgjengelig slike hendelser er i vår hukommelse. Her har vi en tendens til å overvurdere sannsynligheten for at noe skal skje, nettopp fordi det er kjent og lett tilgjengelig, eller noe som har gjort inntrykk.

For eksempel har det vist seg at salg av ulike typer forsikringer, eksempelvis jordskjelvforsikring, går opp når det nylig har skjedd jordskjelv et sted i verden.

Forankringsheuristikk: Vi justerer våre estimater basert på et ankerpunkt eller referanseverdi.
To grupper fikk spørsmål om alderen til Albert Einstein da han døde. Hver av gruppedeltakerne fikk to spørsmål hver.

For gruppe 1 var spørsmålene: Var Albert Einstein eldre enn 85 år da han døde? Og – hva var den eksakte alderen hans da han døde?

For gruppe 2 var spørsmålene: Var Albert Einstein yngre enn 45 år da han døde? Og – hva var den eksakte alderen hans da han døde?

For hver av gruppene hadde ankerverdiene (85 eller 45 år) stor betydning for svaret, og gjennomsnittet av svaret på hvor gammel Einstein faktisk var da han døde, skilte med 30 år mellom de to gruppene. Deltakerne i gruppe 1 trodde han var rundt 80 år da han døde, mens gruppe 2 tippet 50.

Fordeler og begrensninger

Heuristikker er kraftige verktøy som kan hjelpe oss med å ta bedre og raskere beslutninger i en hektisk verden. Ved å forstå hvordan heuristikker fungerer og være oppmerksom på deres begrensninger, kan vi dra nytte av deres styrker og minimere risikoen for feil. Så neste gang du står overfor et valg eller en beslutning – bruk litt tid på å vurdere andre perspektiver og alternativer – for det mest innlysende er ikke alltid det riktige.

Se også:

Bekymringskontroll

Hvorfor blir vi så glad når Brann vinner?

Hvordan blir jeg fokusert?

Four ways your brain is playing tricks on you