Vi mennesker bruker ofte mye tid og kapasitet på å bekymre oss. Bekymre oss for noe som kanskje kan komme til å skje i fremtiden – hvis om, dersom osv. Bekymringstanker er ofte automatiske tanker som bare kommer, uten at vi har mulighet til å forhindre at de dukker opp.
Utfordringen med disse tankene er ikke nødvendigvis tankene i seg selv, men hvordan vi håndterer dem. For selve bekymringen starter når vi begynner å henge oss opp i disse tankene, analyserer hvilke situasjoner som kan oppstå, eller ser for oss negative utfall eller konsekvenser som kan dukke opp på veien.
Mentale forberedelser vs bekymringer
Å se for seg, eller visualisere, hvordan man kan løse ulike situasjoner som kan dukke opp, kan være både nødvendig og konstruktivt. Slike mentale forberedelser kan hjelpe oss i valg og beslutninger, og kan skape trygghet og ro i situasjoner som ellers kunne utløst en form for stressreaksjon. Bekymringer derimot, er ofte destruktive, energitappende og kan medføre økt stressnivå.
En vesentlig forskjell på mentale forberedelser og bekymringer er når de oppstår. Mentale forberedelser skjer oftest når vi selv setter av tid og bestemmer oss for å gjennomgå ulike scenarioer som kan inntreffe, potensielle situasjoner som kan oppstå, og hvordan vi kan løse dem.
Slik er det sjelden med bekymringer. Bekymringstanker er spontane og kan dukke opp når som helst og hvor som helst. Å bekymre seg mye kan være veldig slitsomt, både mentalt og fysisk. Bekymring aktiverer det autonome nervesystemet og det hormonelle stress-systemet vårt, noe som fører til at kroppen blir i en høyere aktiveringstilstand enn nødvendig. Dette kan føre til utmattelse, nedsatt oppmerksomhet og fokuseringsevne, samt redusert prestasjon over tid, da kropp og hode ikke får tilstrekkelig tid til å restituere seg.
Bekymringskontroll
Her er noen tips til hvordan man lettere kan kontrollere bekymringstanker:
Det første steget er å bli bevisst på hva som utløser bekymringstankene. Dette kan være stressende automatiske tanker, negative følelser eller spesifikke symptomer. Deretter må man trene på å unngå fristelsen ved å analysere tankene nærmere, men akseptere at de er der, og forsøke å rette oppmerksomheten mot noe annet. Målet er ikke å skifte fokus for å bli kvitt bekymringstankene, men heller fordi de er forstyrrende, tappende, og ikke hjelper deg videre. Derfor er det bortkastet tid og energi å kverne videre på dem.
Deretter kan det være lurt å identifisere hva man faktisk bekymrer deg for. Skriv ned bekymringene og forsøk å se dem fra ulike perspektiver. Dette kan hjelpe oss til å forstå hvilke bekymringer som er grunnløse og hvilke som er reelle.
Det kan også være lurt å utfordre bekymringene. For eksempel ved å stille spørsmål som «hva er det verste som kan skje?» eller «hva er det beste som kan skje?». Eller forsøke å se bekymringen fra avstand – for eksempel «hvordan vil jeg tenke om dette om i morgen, eller om en måned?». På den måten kan vi forsøke å se bekymringene i et annet lys og det kan gi oss en annen og kanskje mer logisk eller realistisk forståelse av situasjonen.
En annen måte å utfordre bekymringene på er å tenke på tidligere bekymringer og om de faktisk inntraff, eller hvordan de ble løst. Dette kan hjelpe oss å innse at mange av bekymringene faktisk aldri blir en realitet. Å huske på tidligere situasjoner hvor ting ordnet seg kan også gi håp, og styrke troen på at ting vil ordne seg igjen.
Når du har identifisert bekymringene, og forsøkt å se dem fra ulike perspektiv, kan du prøve å finne løsninger på dem. Det kan være lurt å liste opp ulike alternativer og vurdere fordeler og ulemper ved hver enkelt. På denne måten kan du finne den beste løsningen for å takle bekymringene dine.
Sett av tid til bekymring: Sett av tid i løpet av dagen hvor du kan tenke og bekymre deg fritt. Dette kan hjelpe deg å begrense bekymringene dine til et bestemt tidspunkt, slik at du ikke går rundt og tenker på dem hele tiden. Det er viktig å begrense denne tiden til maksimalt 30 minutter, slik at du ikke blir fanget i en spiral av negative tanker.
Avslapningsteknikker: Det kan være lurt å lære teknikker for å slappe av og redusere stressnivået ditt. Dette kan for eksempel være pusteøvelser, eller ulike former for meditasjon eller yoga. Disse teknikkene kan hjelpe deg å slappe av og ta kontroll over bekymringene dine.
Å snakke med noen om dine bekymringer kan hjelpe deg å få perspektiv og støtte. Det kan være en venn, familiemedlem, mentaltrener eller terapeut. Å dele dine bekymringer med noen kan hjelpe deg å se dem fra et annet perspektiv og finne løsninger på dem.
Bekymringskontroll er en kraftig teknikk for å redusere stressnivået i livet ditt. Ved å identifisere og utfordre bekymringene dine på en konstruktiv måte, kan du ta kontroll over tankene dine og unngå unødvendig energilekkasjer.
Og husk – alle mennesker bekymrer seg, og det er ikke farlig.
Bekymringskontroll