Stress er et begrep de fleste av oss har et forhold til. I de fleste yrker og i de fleste menneskers hverdag, vil det av og til være perioder med stress. Stress kan fungere som en positiv drivkraft, siden et optimalt stressnivå kan få oss skjerpet og bedre vår evne til å prestere. Samtidig kan både akutt og traumatisk opplevd stress, samt de mange små stressbelastningene som varer over tid, føre til negative stressreaksjoner. Dette kan gjøre oss både fysisk og psykisk utmattet.
Forhold både utenfor og inni personen kan tjene som ulike stresskilder. Hendelser som bærer preg av uforutsigbarhet, som stiller krav til individets tilpasningsevne, og der den enkelte føler lite kontroll over det som skjer, kan skape stressreaksjoner. Mennesker skaper også forhold i oss selv som kan fungere som stresskilder: Vi kan leve våre mentale liv i både fortid, nåtid og fremtid. Det er alltid noe vi kan angre på, eller grue oss til, og som kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om det man holder på med i øyeblikket. Slike indre stressorer er ofte relasjonelle av natur, og har som funksjon å opprettholde relasjonelle bånd, gruppetilhørelse og sikre vår sosiale aksept. Mange mennesker er for eksempel sårbare for avvisning og kritikk. Når man skal gjøre alle til lags, eller konstant søker bekreftelse på at man er flink, kan dette være en måte for oss å forebygge en slik følelse av avvisning. Dette er i neste omgang også en oppskrift på stress og utbrenthet.
Stress er en overlevelsesmekanisme hvis vi tar utgangspunkt i de egenskaper som har vært viktige for vår art opp igjennom evolusjonshistorien. Evnen til å raskt komme i en kroppslig og mental beredskap om vi opplever fare og utrygghet, er en slik egenskap. I en akutt stressituasjon, om du er en sjåfør som mister kontroll over bilen på en glatt vintervei, om du er en soldat som blir beskutt, eller om du plutselig får høre at partneren din vil gå fra deg, vil kroppens stressystem aktiveres. Stresshormoner skilles ut, og vi spenner muskulaturen.
Logisk tenkning og beslutningstaking vil kunne bli svekket når vi utsettes for et ikke-optimalt stressnivå. Det er heller ikke uvanlig å oppleve vansker med å organisere tankene og å konsentrere seg. Stress fører ofte til en økt tankestrøm om hva som må gjøres, og tankestrømmen er som regel bekymringspreget. Å kommunisere med en svært stresset person, er å være vitne til hvor flakkende oppmerksomheten kan være når overlevelsessystemet fyrer løs.
Stress har også mye med følelser å gjøre, men ikke alle følelser har å gjøre med stress. Som regel kan vi si at angst, sinne/irritasjon og apati er tre følelsesmessige tilstander som er nært forbundet med stress. De kroppslige fornemmelsene knyttet til angst, er stort sett like dem man opplever under stress. Angst er hemmende og kan gi opphav til en forsvarspreget væremåte som hindrer god kontakt med andre og god mestring av stressorer. Sinne og irritasjon fremmer ofte tilstander som er godt synlig for andre, og personen vil ofte maksimere sin selvhevdelse og påvirkningskraft. Sinne har mye energi i seg, men på motsatt side finner vi apatien som har mange likhetstrekk med depresjon og utmattelse. Dette kan karakteriseres av passivitet, manglende engasjement og fjernhet.