Hva er stress?

Stress er normalt

Stress er et begrep de fleste av oss har et forhold til. I de fleste yrker og i de fleste menneskers hverdag, vil det av og til være perioder med stress. Stress kan fungere som en positiv drivkraft, siden et optimalt stressnivå kan få oss skjerpet og bedre vår evne til å prestere. Samtidig kan både akutt og traumatisk opplevd stress, samt de mange små stressbelastningene som varer over tid, føre til negative stressreaksjoner. Dette kan gjøre oss både fysisk og psykisk utmattet.

Kilder til stress finnes både utenfor og inne i oss

Forhold både utenfor og inni personen kan tjene som ulike stresskilder. Hendelser som bærer preg av uforutsigbarhet, som stiller krav til individets tilpasningsevne, og der den enkelte føler lite kontroll over det som skjer, kan skape stressreaksjoner. Mennesker skaper også forhold i oss selv som kan fungere som stresskilder: Vi kan leve våre mentale liv i både fortid, nåtid og fremtid. Det er alltid noe vi kan angre på, eller grue oss til, og som kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om det man holder på med i øyeblikket. Slike indre stressorer er ofte relasjonelle av natur, og har som funksjon å opprettholde relasjonelle bånd, gruppetilhørelse og sikre vår sosiale aksept. Mange mennesker er for eksempel sårbare for avvisning og kritikk. Når man skal gjøre alle til lags, eller konstant søker bekreftelse på at man er flink, kan dette være en måte for oss å forebygge en slik følelse av avvisning. Dette er i neste omgang også en oppskrift på stress og utbrenthet.

Stress er kropp, tanker og følelser

Stress er en overlevelsesmekanisme hvis vi tar utgangspunkt i de egenskaper som har vært viktige for vår art opp igjennom evolusjonshistorien. Evnen til å raskt komme i en kroppslig og mental beredskap om vi opplever fare og utrygghet, er en slik egenskap. I en akutt stressituasjon, om du er en sjåfør som mister kontroll over bilen på en glatt vintervei, om du er en soldat som blir beskutt, eller om du plutselig får høre at partneren din vil gå fra deg, vil kroppens stressystem aktiveres. Stresshormoner skilles ut, og vi spenner muskulaturen.

Logisk tenkning og beslutningstaking vil kunne bli svekket når vi utsettes for et ikke-optimalt stressnivå. Det er heller ikke uvanlig å oppleve vansker med å organisere tankene og å konsentrere seg. Stress fører ofte til en økt tankestrøm om hva som må gjøres, og tankestrømmen er som regel bekymringspreget. Å kommunisere med en svært stresset person, er å være vitne til hvor flakkende oppmerksomheten kan være når overlevelsessystemet fyrer løs.

Stress har også mye med følelser å gjøre, men ikke alle følelser har å gjøre med stress. Som regel kan vi si at angst, sinne/irritasjon og apati er tre følelsesmessige tilstander som er nært forbundet med stress. De kroppslige fornemmelsene knyttet til angst, er stort sett like dem man opplever under stress. Angst er hemmende og kan gi opphav til en forsvarspreget væremåte som hindrer god kontakt med andre og god mestring av stressorer. Sinne og irritasjon fremmer ofte tilstander som er godt synlig for andre, og personen vil ofte maksimere sin selvhevdelse og påvirkningskraft. Sinne har mye energi i seg, men på motsatt side finner vi apatien som har mange likhetstrekk med depresjon og utmattelse. Dette kan karakteriseres av passivitet, manglende engasjement og fjernhet.

Hva kan vi gjøre når vi opplever stress?

• Første steg er å forsøke å identifisere kilden til stresset. Er vi heldige er kilden lett å peke på. Er vi mindre heldige, må vi gjøre et større stykke innsiktsarbeid for å identifisere kilden.
• Når du har identifisert stresskilden må du spørre deg om du kan gjøre noe med den (en handlingsfokusert tilnærming), eller om du i stedet må gjøre noe med deg selv for å tilpasse deg stressoren.
  • Den handlingsfokuserte/problemløsende tilnærmingen kan for eksempel være å sette opp et budsjett og spørre seg hvor mye man kan nedbetale av lånet i måneden for å gjenvinne kontroll over eventuelle økonomiske bekymringer.
  • Den andre mestringsstrategien, kan handle om å justere tanker og følelser slik at stressoren blir mer håndterbar. Mennesker som opplever å ha veldig høye krav til seg selv, og som strever med å oppfylle urealistiske forventninger fra omgivelsene eller fra seg selv, bør for eksempel stoppe opp og reflektere over begrepet «godt nok».
• I en stresset tilstand kan man også dempe de kroppslige reaksjonene gjennom å ta kontroll på pusten. Gjennom pusteøvelser, eller ved å avlede grubletanker gjennom å flytte oppmerksomheten ut i omgivelsene fremfor inn i seg selv og sin egen bekymring, tvinger man seg til å være mer her-og-nå. Man lurer altså kroppens stressystem til å tro at det ikke foreligger en stressor som krever at kroppens overlevelsesmekanismer settes i gang.
• Sist, men ikke minst: Kunnskap om stress, hva det er og hva det gjør med oss, kan også tjene som en mestringsstrategi.

Nyttige lenker:

NHI: Psykologisk stress og sykdom

Mental helse: Teknikker som reduserer stress