Debatten om kjøp av utenlandske fotballspillere heller enn å dyrke klubbenes egne talenter har pågått i lang tid. Viktig debatt, men vi lar den foregå blant fotballfolket. Som psykologer skal vi være forsiktig med å mene så mye om fotball – det vi imidlertid kan si noe om er årsakene til at utenlandsk arbeidskraft alt for ofte ikke lykkes i nye kulturer. Og her kommer linken til utenlandske fotballspillere i Norge.
I følge NRK har Eliteserien i inneværende sesong 112 utenlandske fotballspillerne. Av disse satt 40 spillere på benken og 21 på tribunen i årets første serierunde. Det betyr at under halvparten av utenlands importene bidro på banen. Vi vet lite om kostnadene forbundet med disse spillerne, men antar at både klubber og rike onkler har lagt betydelige beløp i potten for å sikre seg de respektives underskrifter.
Så hva har gått galt? I næringslivet heter utstasjonerte arbeidstakere expats (se faktaboks). Norske bedrifter har i dag 5-6000 expats i ulike land i verden. Denne internasjonalisering kommer til å øke drastisk i årene fremover. Samtidig er det stadig vanskeligere å rekruttere kompetent personell som er villig til å reise utenlands. For – hele 20-50% av arbeidstakere som er utstasjonert i utlandet avbryter oppholdet før kontraktens utløp.
Kulturelle tilpasningsvansker er ofte den viktigste årsaken til så vel avbrutte utenlandsopphold som for vegring til å reise ut i det hele tatt.
Expat: en person som midlertidig eller permanent er bosatt i et annet land enn det landet personen opprinnelig kommer fra.
Med andre ord – kulturell kompetanse bør prioriteres høyt dersom man vil oppnå internasjonal jobbsuksess. Kulturell kompetanse gjenspeiler individers evne til å forstå og å tilpasse seg en ny kultur – dette kan trenes opp og videreutvikles.
Tilbake til fotballen. Og spørsmålet – hva skal til for å lykkes som utenlandsk arbeidstaker – eller proff, som det heter i fotballverdenen?
Det er avgjørende at klubber som planlegger å hente utenlandske spillere ikke bare ser på spillerens kvaliteter i den klubben eller det landet han kommer fra. Testing og trening i global kompetanse er etter vår mening nøkkelen til suksess også for fotballspillere som skal prestere i et nytt land og en ny kultur.
Gjennom vår jobb som psykolog benytter vi verktøyet Global Competency Inventory (GCI) – et gjennomforsket seleksjonsverktøy som er mye brukt blant annet i USA.
Testing gjennom GCI gir svært gode indikasjoner på om den ansatte (og eventuell familie) vil lykkes i den nye kulturen, og om hvilke områder som må trenes opp for å øke forutsetningene for en smidig tilpasning til en ny kultur.
Global Competency Inventory (GCI):
GCI predikerer individers tilpasningsevne til en ny kultur. Verktøyet viser 16 unike kulturelle kompetanser som alle er avgjørende for rask og effektiv tilpasning til ny kultur. Instrumentet gir også tips til eksponeringstrening på personlige utviklingsområder, samt en personlig utviklingsplan.
Vi er overbevist om at denne type testing vil være av stor nytte for fotballklubber og spillere før et proffopphold i en utenlandsk klubb. Spillere som skårer høyt på GCI vil bruke langt mindre energi på å finne seg til rette, knekke kulturelle koder, ol. Dermed kan energien brukes på banen, og man vil i større grad se at spillerens fotballmessige kvaliteter samsvarer med de man så da man speidet på spilleren.
Av Eirik Horverak, Sense PKT AS
Se også:
https://www.nrk.no/rogaland/utenlandske-spillere-blir-benkeslitere-i-eliteserien-1.13963622
https://www.vg.no/sport/fotball/rosenborg/utenlandske-spillere-vrakes-av-eliteserieklubbene/a/10105895/