Har din partner jobb i utlandet? Her er tre råd for å lykkes.

02. August 2018 AV Sense PKT

Hele 44 % av arbeidstakere i utlandet har med seg partner og barn. En suksessful utstasjonering hviler i stor grad på hvor godt partneren tilpasser seg ny hverdag i ny kultur.

En utstasjonering er for mange en enorm omveltning fordi alle familiemedlemmer skal finne seg til rette et nytt sted, på alle arenaer, og på samme tid. I begynnelsen er det ingenting som er normalt – noen steder. Til tross for at utstasjoneringer ofte byr på eksotiske opplevelser og gode betingelser, vil det alltid være overvekt av hverdager.

Mens den arbeidende og barna raskt fases inn i arbeid og skoler, er det få plikter, planer og struktur i partnerens hverdag. Mange partnere strever med å få arbeid. Mange har ikke engang mulighet til å arbeide. Dette betyr at partnerne selv må etablere sitt eget nettverk, og må selv finne innhold og mening i sine hverdager.

Forskning viser at en betydelig andel partnere opplever hjemlengsel, kjedsomhet, tap av selvtillit, og tap av identitetsfølelse (blant annet fordi denne ofte er tett knyttet til jobb). Noen kjenner på bitterhet fordi man har satt egen karriere på vent slik at den arbeidende partner kan utvikle seg faglig og personlig i ny jobb. Det er uvanlig høy forekomst av ekteskapsproblematikk og skilsmisser blant utstasjonerte par. En partner som ikke trives reduserer arbeidstakers forutsetning for å gjøre en god jobb i utlandet. Dessverre vies disse forholdene lite oppmerksomhet.

Her er 3 essensielle tips til deg som er utstasjonert partner, eller til deg som lurer på om dere skal takke ja til tilbud om arbeid i utlandet:

 

1. Hvorfor skal du delta i intervjuprosessen?

Fordi dere reiser ut som et team, og må derfor betraktes som et team.

  • Arbeidsmengde, boforhold, kultur, økonomiske betingelser, forsikringer, er alle forhold som har direkte innvirkning på din hverdag som partner, og hvilke muligheter og begrensninger du skal forholde deg til. Intervjuet er derfor en svært viktig arena hvor du kan få førstehåndsinformasjon fra arbeidsgiver. Her kan du stille dine egne spørsmål, og få svar som hjelper deg til å gjøre opp dine egne meninger om hvorvidt du ønsker å være med på utenlandsoppholdet eller ikke. Det er en stor beslutning som skal tas, og det er svært viktig at dere begge gis gode forutsetninger for valget.
  • Arbeidsgiver bør også være svært interessert i at du deltar i intervjuprosessen. En demotivert partner reduserer muligheter for en vellykket utstasjonering, og konsekvensene for å mislykkes er store for bedriften. Arbeidsgiver bør derfor ha individuelle samtaler med partnere til aktuelle kandidater for å sikre at de velger rett team, ikke bare rett kandidat.
  • Dette er også en arena hvor du kan etablere en relasjon til arbeidsgiver. I tillegg kan du benytte samtalen til å drøfte muligheter, krav og rettigheter, til å lufte ønsker, og til å diskutere potensielle problemstillinger og hvordan disse best mulig kan løses.

2. Hvorfor må du og din partner delta på forberedende kurs?

Fordi et vellykket arbeidsopphold i utlandet er avhengig av et godt samarbeid mellom deg og din arbeidende partner.

  • En god tilpasning til ny kultur krever gode forberedelser i forhold til å forstå kulturelle særegenheter ved destinasjonen. Det er da viktig at man ikke bare snakker om USA eller Kina på overordnet nivå, men om stedet du skal reise til, i lys av hvem dere er, og hvem dere har med  på reisen (eksempelvis barn i ulik alder). Det er også viktig å forstå deres egne kulturelle særegenheter (norske) og hvordan disse oppfattes av de lokale som dere skal omgås.
  • I tillegg må det kartlegges hvordan dere selv mestrer kulturelle utfordringer. Til dette bør det benyttes et verktøy som måler ens personlige kulturelle kompetanse. Gjennom dette verktøyet blir man kjent med ens egne preferanser knyttet til:
    a) nysgjerrighet, åpenhet og evne til læring,
    b) utvikling og opprettholdelse av gode relasjoner til andre mennesker, og
    c) stressmestring
  • En sammenligning av hverandres profiler vil kunne skape forståelse for likheter og forskjeller, styrker og utviklingsområder, og ikke minst – hvordan dere kan hjelpe hverandre til å takle tilpasning til ny kultur. Kurset bør også tilby et tilpasset treningsopplegg med formål å stadig utvikle og forbedre din egen, din partners og eventuelle barns kulturelle kompetanser. Dette er forhold som lett kan trenes opp ved hjelp av økt kunnskap, forståelse og eksponeringstrening.
  • Kurset bør også gi en grundig innføring i de ulike fasene som mennesker som bosetter seg i et annet land vanligvis går igjennom. Hvert familiemedlem kan oppleve ulike typer utfordringer i de forskjellige fasene (eksempelvis pga ulik rolle og alder). Det er viktig å forberede seg på potensielle utfordringer som man selv kan møte, og tilsvarende viktig å forstå potensielle utfordringer som andre familiemedlemmer, samt familien sett under ett, kan møte. Slik kan man skape realistiske forventninger til oppholdet, og etablere et godt samarbeid og gode mestringsstrategier før utfordringene inntreffer.

 

3. Hvorfor bør du be om tilgang til psykologisk oppfølging underveis i oppholdet?

Fordi fasene i utenlandsoppholdet oftest innebærer særegne utfordringer, dilemma og problemer til deg som partner og forelder. Partnere har som regel ikke noe ”bord” å legge slike utfordringer på.

  • Som utstasjonert par og/eller familie er man på mange måter forhindret fra å bruke de vanlige strategiene man tyr til når begeret innimellom blir litt for fullt. Som for eksempel telefonen til venninnen eller kameraten, eller turen innom kollegaen på nabokontoret hjemme. En viktig årsak til dette kan være tidsforskjell. I tillegg kan det være vanskelig for andre som ikke har vært utstasjonerte til å forstå hvordan du egentlig har det. Noen lar være å fortelle fordi man møtes med svar som ”du som bor i det fine huset, du som har sol hele året, du som har…” Kanskje blir savnet etter en ”norsk tilværelse” stadig større. Kanskje skjer det vanskelige ting hjemme, som for eksempel at nære og kjære blir syke og kan trenge en hjelp som du ikke har mulighet til å gi dem.
  • Tvil knyttet til valg om å bli værende eller å reise hjem, kan være en stor byrde for partneren, og uansett hva man lander på vil valget ha uønskede konsekvenser. For eksempel – valget om å bli værende på tross av en vanskelig situasjon opprettholder vanskelige følelser. Valget om å reise hjem utløser drastiske konsekvenser for familiemedlemmer som røskes ut av sin hverdag, og for arbeidsgiver som påføres betydelige økonomiske og forretningsmessige tap.
  • Retur til hjemlandet kan være like utfordrende som den opprinnelige utreisen, særlig for dere som har hatt lengre utstasjoneringer. For din egen del skal du gjerne tilbake til jobb, eller starte en jobbsøkingsprosess. I tillegg skal du ta opp igjen kontakt med venner og kjente, og koble deg på arenaer som kanskje lenge har ligget brakk. Som forelder skal du tilrettelegge for at barna får en smidig overgang til norsk skole, at de finner tilbake til gamle venner, og utvikler kjennskap og vennskap med ny omgangskrets. Barna er eldre enn de var da dere dro, og nye sosiale koder skal knekkes for å få innpass i vennegrupper. Mange undervurderer denne type problemstillinger – dere kommer jo hjem igjen!

 

Noen år i utlandet er en drøm for mange, og kan gi spennende opplevelser, mye kunnskap, meningsfulle utfordringer – og ikke minst mange gode minner for familien. Men det krever at de rette problemstillingene løftes og håndteres. Med litt hjelp på veien øker sannsynligheten for at du og din familie får et fantastisk opphold i utlandet.

 

Av Jøri G. Horverak, PhD/Psykolog Sense PKT

 

Les mer om utstasjoneringer