Kriseledelse og kollegastøtte – hva bør man gjøre?

Det finnes ingen enkel eller ensidig fasit for hva som er god og riktig støtte og omsorg til en venn eller kollega som strever grunnet vedvarende stress, en livskrise, eller som har vært eksponert for en traumatisk hendelse. Hva personen trenger der og da er det bare personen selv som vet. I mange tilfeller er det vanskelig for personen selv å vite hva han/hun trenger fordi situasjonen kan oppleves kaotisk, med mange løse tråder og uavklarte eller ubesvarte spørsmål.

Mange hjelpere føler seg usikre når de skal prøve å hjelpe noen som strever. De vet ikke helt hva de skal si, de vet ikke helt hva de skal gjøre. De er redde for å tråkke feil, redde for å rippe opp i ting, eller minne personen om forhold som kan gjøre situasjonen enda verre. Det er ikke nødvendigvis ordene man sier, eller det man gjør, som er mest avgjørende for god støtte. Kanskje aller viktigst er det man er. Følelse av tillit til hjelperen, og følelse av trygghet og aksept er blant de mest essensielle kriteriene vi har til dem vi tør å vise vår sårbarhet til.

Den som har det vanskelig må få lov til å eie sin egen prosess. Personen vi ønsker å hjelpe må selv få velge om, når, hvordan og i hvilket tempo den ønsker å ta imot tilbud om hjelp. Det hjelpere likevel kan gjøre er å bidra med praktiske gjøremål, å tilrettelegge for at personen får ro og rom. Videre kan hjelperen aktivt vise at man forstår at ting er vanskelig, for eksempel ved å vise interesse, vise vilje til å hjelpe. Dersom det vanskelige trekker ut i tid, bør hjelperen vise at man er tilgjengelig, og ikke minst – vise at man ikke har glemt!

Empati er en holdning, ikke en handling!

Empati er ikke noe som noen har og som andre ikke har. Empati handler om å bestemme seg for å forstå hvordan et annet menneske har det. Derfor er empati et valg. Empati handler om å bruke egne følelser som et verktøy til å gjenkjenne og å sette ord på andres følelser.

Vi kan vise og utøve tre typer empati. Disse er trygghet, forståelse og aksept. Vonde følelser trives best i omgivelser preget av at hjelperen opptrer som trygg og samlet, for eksempel ved å være rolig, interessert, varm, og aksepterende. Vonde følelser trenger å bli møtt med forståelse ved at hjelperen setter ord på det den forstår (eksempelvis «det høres ut for meg som du…, jeg ser for meg at…, hvis jeg leser deg rett, så forstår jeg…». Vonde følelser trenger å høre at det er greit at de er der. Vi trenger aksept for at følelsene våre er rettmessige, og aksept for at det vi føler er reelt for oss, at det vi føler gir mening, også for andre. Aksept for den andres vonde følelser, også kalt validering, kan uttrykkes gjennom utsagt som «det er ikke rart at du føler…, du har jo kanskje ikke hatt mulighet til…» (forklare hva du ser). Aksept handler ikke om å trøste, men å hjelpe den andre til å føle seg lyttet til, forstått og akseptert.

Potensielle samtale-stoppere – tips til hva man ikke bør gjøre

Vi har sikkert alle erfart at vi mister interesse for å dele dersom den vi deler med sier gitte ord, eller utviser en gitt atferd. Eksempler på samtale-stoppere kan være:

• «Jeg vet akkurat hvordan du har det…». Dette utsagnet kan oppleves som en bagatellisering eller en provokasjon, og som flytter oppmerksomheten over til hjelperen. Dessuten kan du aldri vite akkurat hvordan den andre har det, selv hvor nært opptil dine egne erfaringer måtte være.
• «Du må tenke positivt», «nå må du skjerpe deg/ta deg sammen», «nå må du legge det bak deg og gå videre». Slike utsagn insinuerer at personen føler eller tenker feil, at de ikke er flinke nok, og at det burde være lett å komme ut av det sporet de står fast i.
• Å fremme forslag til forbedring eller løsning uten at personen har bedt om dette, eller før personen selv er klar for dette. Hjelperen bør heller prøve å være sammen med personen i det vanskelige, å hjelpe personen til å stå i de vanskelige følelsene, og til å tåle disse. Følelser er nemlig ikke problemer som skal løses, men opplevelser som skal forstås og aksepteres.
• Å fortelle inngående om dine egne tanker og erfaringer. Dette flytter fokus over til hjelperen.
• Å spørre personen hvordan det går uten å ha tid eller rom til å ta vare på svaret. For eksempel i forbifarten, på vei til en buss du skal rekke.

Ønsker du hjelp til å håndtere en krise på arbeidsplassen? Sense rykker ut på kort varsel – ta kontakt HER

Les mer om:

Akutt krisehåndtering – få nødvendig krisehjelp

Psykologisk førstehjelp i kriser

Krise, traume eller stress? Hva er forskjellen?

Krisehåndtering – hva kan man gjøre?

Kriseledelse og sjefsskap

Har du spørsmål om kriseledelse, kollegastøtte og krisehåndtering?
Ta kontakt for en uforpliktende prat!