Før det smeller: Om håndtering av truende personer og situasjoner på arbeidsplassen

15. august 2018 AV Sense PKT

Norge er et land preget av en høy grad av tillit mellom mennesker sammenlignet med andre europeiske land. Norge er også i stor grad et svært fredelig land. I løpet av fjoråret ble det for eksempel registrert det laveste antall lovbrudd i statistikkens 25-årige historie. Tryggheten i samfunnet vårt er noe vi gjerne ønsker å ta for gitt. Kanskje gjør dette oss også litt naive. Likevel hører eller leser vi stadig om aggressive eller truende personer på fly, på utesteder, på kjøpesentre eller på offentlige kontorer. Kanskje er du en av de som tenker at «men dette skjer jo iallfall ikke meg!». Og likevel er det noen som opplever disse episodene. Visste du at over 200 000 ansatte i det norske arbeidslivet har opplevd vold eller trusler på jobben sin?  Hvordan kan vold eller trusler på jobb forebygges eller håndteres, og hvem har i så fall ansvaret for dette?

Alle som møter mennesker i hverdagen eller gjennom sitt virke vet at når et individ hindres fra å nå et mål som er viktig der og da, vil frustrasjon kunne oppstå. Dersom vedkommende også føler seg truet på et vis, vil han/hun mest sannsynlig gå i forsvar og forsøke å beskytte seg selv. Dette forsvaret kan noen ganger være verbalt, og andre ganger ha et fysisk uttrykk. En god situasjonsforståelse er en forutsetning for å unngå at en potensiell utageringssituasjon eskalerer. En god situasjonsforståelse gir oss indikatorer på hvordan man selv bør opptre og kommunisere på et tidlig stadium.

Kravet om ansattes sikkerhet på arbeidsplassen er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Det er et faktum at mange fagutdannelser ikke gir tilstrekkelige forutsetninger for å håndtere og mestre ubehagelige, vanskelige, truende eller utagerende personer som man møter. Dette kan være kunder, klienter, pasienter, brukere, passasjerer, osv. Avgjørende for mestring av truende situasjoner er at den ansatte har både kunnskap og forståelse for risikobildet, sammen med kunnskap om retningslinjer på sin spesifikke arbeidsplass. I tillegg bør han/hun ha praktiske ferdigheter og gode teknikker som bidrar til å roe situasjonen, enten man befinner seg på 7-11-kiosken, ved bussterminalen, eller inne på en institusjon.

De som har opplevd å bli utsatt for truende personer eller hendelser som er ubehagelige på jobben, kan nok kjenne seg igjen når en hører om ødelagte arbeidsdager og tankekjør i tiden etter hendelsen. Arbeidstakere som er mentalt forberedte på en truende situasjon, eksempelvis gjennom øvelse og opplæring, vil kunne oppleve en større grad av psykologisk kontroll dersom man havner i en truende situasjon. Kunnskapen vil kunne gjøre det lettere å «holde hodet kaldt» og redusere sannsynligheten for en farlig situasjon. I tillegg vil man være mindre sårbare for negative psykologiske ettervirkninger av en slik hendelse.

Dette er ingen oppfordring til økt paranoia. Å være redd når man går på jobb, bør eller skal ingen være. Tilliten mellom folk i dette landet er en unik kvalitet som vi skal ta vare på. Vi oppfordrer likevel alle arbeidsgivere og ansatte til å være realistiske, og til å innse at det utenkelige kan skje, også på deres arbeidsplass. Dette er en del av en proaktiv holdning som alle bør inneha og som bør innarbeides i kulturen på arbeidsplassen. Å reflektere rundt og øve på potensielle scenario og tilhørende rutiner gir en kjennskap til egne og andres reaksjoner, styrker og utviklingsområder. Målet må være å kunne løse utfordrende situasjoner på en best og tryggest mulig måte, og å sørge for at alle er bedre rustet til å møte sin arbeidshverdag.

Les også:

Kriseledelse og kollegastøtte – hva bør man gjøre?

Psykologisk førstehjelp i kriser

Krise, traume eller stress? Hva er forskjellen?

Krisehåndtering – hva kan man gjøre?