08.00-16.00
mandag-fredag
mandag-fredag
Hva er det med grupper og avdelinger som klarer å løse kompliserte og komplekse oppgaver bedre og mer effektivt enn andre? Forskeren Thomas Allen og hans crew satte seg ned med en mengde data for å analysere kjennetegnene ved team som produserte gode resultater. Det de fant overrasket alle. Det var nemlig ikke alder, gruppesammensetning, intelligens, erfaring eller kunnskap- og utdanningsnivå, som var de utslagsgivende kriteriene som skilte de beste gruppene fra resten. Ett fellestrekk viste seg å ha aller størst betydning for velfungerende arbeidsgrupper – nemlig fysisk avstand mellom pultene!
Forskerne undersøkte sammenhengen mellom hvor ofte ansatte kommuniserte og hvor de satt fysisk plassert i forhold til hverandre. Resultatene var entydige. Forskerne kunne tydelig identifisere hvem som satt i samme etasje, utelukkende på bakgrunn av frekvens på kommunikasjonen mellom kollegene. Når avstand mellom kollegene oversteg 8 meter, avtok frekvensen på kommunikasjon dramatisk. Dersom man økte avstanden til 50 meter, var det som om kommunikasjonskranen ble skrudd fullstendig av. Dersom man reduserte avstanden til 6 meter, steg kommunikasjonen til værs. Å sitte i en annen etasje var det samme som å sitte i et annet land.
Noe så enkelt som visuell kontakt med hverandre har altså kjempestor betydning for kommunikasjon, langt mer enn man skulle tro. Forskernes forklaring er at dersom man kan se den andre personen, eller bare personens arbeidsstasjon, så minnes man om personen, og bare det fremkaller en hel rekke positive sideeffekter.
For eksempel, vedvarende nærhet er en indikator på tilhørighet. Det å være nær andre over tid skaper trygghet. Dette funnet støttes av andre studier. For eksempel, ett forskningsprosjekt viste at vi i langt større grad tekster, ringer, sender eposter og har nett-møter med dem vi treffer oftest fysisk. Et annet studie fant at mennesker som sitter i samme etasje, eller i samme enhet, mailer hverandre 4 ganger så ofte som medarbeidere som ikke sitter sammen, og – at de fullførte prosjektene sine 32% fortere.
Så altså – fysisk nærhet til hverandre er som et samholds-dop!
De viktige læringspunktene er derfor: Fysisk nærhet og hyppige «kollisjoner» mellom kolleger skaper positive «connections». Positive connections medfører hyppigere kommunikasjon. Hyppigere kommunikasjon skaper følelse av tilhørighet, fellesskapsfølelse og samhold. Hyppig kommunikasjon fører til kontinuerlig overføring av energi, utveksling av impulser, inspirasjon, ideer, lyst og gøy. Alt dette medfører bedre samkjøring, et raskere tempo, effektivitet, bedre løsninger og bedre resultater.
Med andre ord – noe så lite som et vennlig blikk, et hei, et takk, en kort samtale, – i gangen, i kantinen, i trappen – har enorm betydning på effektivitet.
Fysisk nærhet og hyppige kollisjoner mellom kolleger utgjør livsblodet i organisasjonen. Derfor oppfordres organisasjoner til å stenge sidedører og bakdører, og heller sørge for at alle ansatte, uansett nivå, avdeling og bakgrunn, fases inn gjennom en felles inngang og en felles trapp. Jo oftere man kolliderer, jo bedre er det.
Med dette som bakteppe bør arbeidsgivere ha en særdeles bevisst formening om bruk av hjemmekontor!
Ledelse og lederutvikling i Sense
Lead Forward – Lederutviklingsprogram i Sense
Psykososialt arbeidsmiljø og konflikthåndtering
Relasjoner som forutsetning for prestasjoner
5 råd til ledere som vil redusere sykefraværet på arbeidsplassen
Business Etiquette & Effective Communication
Valkendorfsgaten 4,
5012 Bergen
post@sense-pkt.no
(+47) 954 94 999
Tyinvegen 5151,
2975 Vang i Valdres
post@sense-pkt.no
(+47) 954 94 999